Pusifer! Min mann i livet <3

Hei.

Jeg har verdens mest fantastiske mann i livet mitt. Han er hvit, med litt flekker, stripete hale og mjauer! Pusifer er og blir min aller mest fantastiske mann i livet <3

Fortiden!

Jeg er vant til katter, for jeg er vokst opp med de. Jeg fikk min aller første katt da jeg var bitteliten, så han husker jeg ikke så godt, også ble han ikke så gammel, for han ble desverre påkjørt  :(  Han var helt svart og het Lurven.

Min andre katt var jeg så heldig at fikk ha i litt over 10 år. En svart og hvit hannkatt som het Lurifax. Han var min aller bestevenn da jeg yngre. Jeg fikk han da jeg gikk på barneskolen, og jeg hadde levende dukke. Han hoppet selv oppi dukkevogna, og la seg. Det var ikke snakk om at jeg skulle gå tur med dukkevogn med dukke i. Der var det han som skulle ligge  :) 

Etterhvert begynte han også å følge meg til skolen, og komme meg i møte da jeg gikk hjem. Det hendte jeg tok en litt annen vei, og da ble det dobbel tur, for jeg måtte nesten helt ned igjen på skolen å hente han. Greit det kun var ca 1 km! 

Da vi flyttet, var han blitt en godt voksen katt, 9-9,5 år, og vi flyttet ikke veldig langt, så han gikk "hjem" flere ganger. Heldigvis hadde vi grei kontakt med de som kjøpte det gamle huset, så de ringte oss når han kom, så da var det bare for meg å gå å hente han. Jeg gikk også innom der når jeg gikk hjem fra skolen, for han var stort sett der likevel. Men han fulgte etter meg, og ventet til og med på når vi måtte over vegen. 

Men en dag var han ikke der! Han var heller ikke hjemme! Jeg var bekymret, for han var alltid enten hjemme eller ved det gamle huset når jeg var ferdig på skolen. Og litt utpå ettermiddagen kom det to damer å ringte på. De hadde funnet en katt i grøfta, og spurt nærmeste hus som visste at vi hadde en svart og hvit katt. Mamma og stefaren min gikk for å se, jeg fikk ikke lov å være med, men jeg visste at det var Lurifax. Jeg bare visste det! Min beste venn var død.. Men han har holdt øye med meg, for det har hendt at jeg har sett en blurrete svart og hvit katt. Spesielt når 2 av våre senere katter ble syke. Han var der for å passe på de, og jeg følte at det var et tegn på at jeg måtte forberede meg på det verste. Da begge to var døde, så forsvant han. Etter det har vi ikke hatt syke katter, så jeg har heller ikke sett han, men det hender jeg hører det tasser over gulvet når ingen mine nåværende katter er i nærheten, og jeg har kjent at noen har strøket seg inntil beinet mitt, uten at det har vært en katt i nærheten.. 

Pusifer!

Pusifer kom inn i livet mitt en vinterdag i 2010. Han var bitteliten, og bare helt skjønn! 



Han var ikke spesielt glad i meg allerede første dagen. Han ble bilsjuk,og måtte derfor dusjes allerede første kvelden han var hos oss. Så han gjemte seg i flere timer under sofaen etterpå, og ville ikke ha mat engang, enda jeg hadde kjøpt våtfôr til han. 

Men etterhvert kom han, snikende oppi sofaen og skulle ligge mellom meg og mim eks-samboer. Der lå han resten av kvelden, og ble med i senga da vi gikk å la oss.

 

 

 

 

 

Pusifer viste seg å være en rampekatt. Vi brukte litt tid på å komme på et passende navn til han, og vi var innom ganske mange. Før jeg bare kalte han Pusifer (som i Lucifer), og sånn ble det! Det var et passende navn til en rampete katt! 

Noen eksempler på dette er at han rotet utover papirer, plastposer og leker, og ettersom vi kun leide og hadde en ganske trafikkert veg utenfor, skulle han være innekatt hvertfall mens vi bodde der. Vi hadde vindu i stuen som vi kunne selv bestemme hvor mye som skulle stå oppe, så vi satte det ikke opp mer enn at vi visste at han ikke kom seg ut, men hva gjorde han? Plutselig sto han midte ute på plena! Vi hadde også en verandadør hvis jeg prøvde alt mulig rart å stenge igjen for. Myggnetting, tørkestativ, kasser langt oppover osv, men katten kom seg ut uansett!! Han var en kreativ katt, og det viste han da han ville inn igjen, for plutselig knekker samboeren min ut i latter. Da har vi katt midt oppå vindu!!! 

                                                                              

 

Vi skaffet oss et husdyr til. Et lite hamster som fikk navnet Maxine. Dette var jo SVÆRT interessant for den unge katten vår, og han gikk ikke fra buret i det hele tatt, annet enn når hun sov. Da kunne han sove selv, men så fort hun laget en lyd så var han på pletten ved buret. 

                                                           

Da vi måtte avlive Maxine grunnet byll på kinnet, så satt likevel Pusifer ved siden av det tomme buret, og det virket som han sørget i flere dager før han skjønte at hun ikke kom tilbake. 

 

Flytte!

Da vi skulle flytte, fant vi ingen leilighet hvor vi kunne ta med oss Pusifer. Jeg var livredd for at jeg måtte gi han fra meg. Vi hadde blitt så gode venner, og jeg ville virkelig ikke gi slipp på han. Jeg snakket med mamma om det, og begynte å gråte. Hun sa vi kunne prøve å ha han hjemme hos de, selv om de hadde 2 katter fra før av. Mot at vi selvsagt betalte om han måtte til veterinær osv. Så da var det bare å kjøre han dit. Jeg begynte tidlig, tok han med meg når jeg likevel skulle besøk mamma. Ofte måtte han dusje både der og da vi kom hjem igjen. Han ble så bilsjuk, at til slutt ville jeg ikke ha han med, for han var ikke helt seg selv flere timer etterpå. Men det gikk forsåvidt bra. Jeg tenkte aldri at han skulle bli bestekompis med noen av mamma sine katter. Det skjedde heller aldri, men det gikk bra, og han ble tillatt i huset hvertfall. Jeg ble kjempeglad! Jeg slapp å gi han fra meg, og kunne se han ofte som mulig! 

Etterhvert flyttet jeg også hjem, for det ble slutt med min samboer. Da hadde jeg plutselig katt i senga i flere dager. Han virket glad for å ha meg i samme hus igjen, hele tiden. Og han viste det, tydelig! Han kom meg i møte da jeg sto opp om morgenen, han kom meg i møte da jeg kom hjem, og han sov i sengen min flere dager. Til slutt måtte jeg bare si nei, for han er ikke en katt som skal ligge rolig i senga. Han skal helst vandre rundt både i senga og resten av rommet, og det er desverre veldig forstyrrende når du skal prøve å sove!! 

Etterhvert fikk jeg meg ny kjæreste, og jeg fant meg leilighet. Et lite stykke unna, og jeg hadde ikke bil på den tiden, så jeg så ikke Pusifer så ofte som jeg gjerne ville! Jeg turde ikke ha med meg Pusifer, for han var nå blitt vant til å gå ut og inn som han selv ville, og da jeg skaffet meg leilighet med en trafikkert veg som nærmeste nabo, med ganske mye tungtransport, så tok jeg ikke sjansen! Jeg ville ikke finne katten min flat utpå vegen!! Derfor skaffet jeg meg en ny katt, ei lita frøken som jeg lærte å gå i bånd. Pusifer var plutselig sur på meg, og hadde helst ikke så lyst til å snakke med meg fordi det luktet annen katt! Jeg hadde ikke henne så lenge desverre. For jeg fikk meg ny kjæreste, og var mye hos han. Derfor ble hun ofte alene hjemme, og jeg syns ikke det var rettferdig mot henne. Så hun fikk flytte til en familie som bodde på gård, og de lovet meg at hun skulle får det bra der. Jeg fikk også bilder av henne, og det så virkelig ut som hun trivdes i senga til datteren deres <3

Jeg og min nye kjæreste flyttet sammen, en periode jeg gjerne vil glemme, men kommer alltid til å huske. Vi flyttet til Lillehammer, fordi han skulle være lærling der. Jeg var gravid og fikk problemer av diverse slag tidlig i svangerskapet. Fødselen var forholdsvis tøff og det samme var barsel. Jeg var ekstremt sliten, og slet mye med at ungen min gråt mye. Og plutselig ble han sjuk. Hjerneblødning! Han ble plassert i beredskapshjem mens barnevernet og politiet etterforsket. De fant ingen annen løsning enn at det var min skyld.. Hva skulle jeg gjort lissom? Jeg er ikke person som kan skade verken min egen eller andre unger!!!!!! Jeg mistet omsorgen, og har ikke sett sønnen min på snart 4 år  :( 

I den perioden flyttet jeg hjem igjen. Til trygghet hos mamma og stefaren min, og Pusifer. Igjen var han der for meg. Han passet på meg. kom meg i møte når jeg sto opp, og kom hjem. Sov i senga og vi hadde det topp. Men plutselig måtte jeg bort. Jeg måtte være i Oslo 1 år. Det året var tøft for meg, det var sjelden jeg fikk permisjon til å reise hjem. Jeg fikk dra hjem til jul, hele 2 netter hjemme, og første natta sov faktisk Pusifer i senga, hele natta gjennom! Han vekket meg riktignok på morgenen juleaften. Da fikk han litt mat, og vi koste oss i sofaen etterpå. Da jeg måtte reise igjen 1. dag, nektet han å komme. Han var totalt forsvunnet. Jeg må innrømme at jeg var litt lei meg, men jeg følte at han visste at jeg kom til å være borte lenge denne gangen også. 


Jula 2014 da jeg fikk permisjon til å dra hjem <3

Da jeg endelig kunne få reise hjem, flytte hjem igjen for godt, var en gledens dag. Mamma kunne ikke kjøre fort nok fra Oslo til Gjøvik. Jeg skulle hjem til katten min!! Da vi endelig kom hjem, har jeg aldri sett den katten løpe så fort! Han sprintet bortover vegen hjemme da han så at jeg gikk ut av bilen. Han mjauet ikke, han hylte nesten!! 

 

Sammen for alltid!

Fra den dagen har vi holdt sammen. Jeg nekter å flytte, hvertfall uten å ta han med meg. Han er min aller beste venn. Han er på mange måter veldig lik min katt, Lurifax, men på MANGE måter ikke lik i det hele tatt. Han har en helt unik personlighet. Jeg elsker han over alt på jord. Det er et spesielt bånd mellom oss, bare ikke når jeg må dusje han. Da er han ikke veldig glad i meg, og søker trøst hos min bror i stedet. Han kan fint være sur i flere timer etterpå, og verken godbiter eller mat funker ;) 

 

Jeg er sikker på at han har seperasjonsangst. Han tåler ikke at jeg er lenge borte. Og nå, når jeg har startet på kurs og er borte ca 6 timer hver dag, så er en krakilsk når jeg kommer hjem. Jeg er rimelig sliten når jeg kommer hjem, og han nekter å gå fra meg. Han ligger ved siden av på sofaen når jeg sover. Han ligger ved siden av meg hele kvelden. Det er så vidt han kan gå ut på do, eller på kjøkkenet for å spise litt. 

Han er virkelig her for å passe på meg <3 

Du og jeg, Pusifer <3 

                                                

 

#Katt #kjæledyr #Pusifer #Bestevenn



  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Gry

Gry

30, Gjøvik

Bikket 30år, bor på Gjøvik. Bor sammen med 2 katter (og min bror) og har den kuleste hesten på fôr! Har også ALTFOR mange hobbyer og ENDA flere interessere ;)

Kategorier

Arkiv

hits