Pusifer! Min mann i livet <3

Hei.

Jeg har verdens mest fantastiske mann i livet mitt. Han er hvit, med litt flekker, stripete hale og mjauer! Pusifer er og blir min aller mest fantastiske mann i livet <3

Fortiden!

Jeg er vant til katter, for jeg er vokst opp med de. Jeg fikk min aller frste katt da jeg var bitteliten, s han husker jeg ikke s godt, ogs ble han ikke s gammel, for han ble desverre pkjrt  :(  Han var helt svart og het Lurven.

Min andre katt var jeg s heldig at fikk ha i litt over 10 r. En svart og hvit hannkatt som het Lurifax. Han var min aller bestevenn da jeg yngre. Jeg fikk han da jeg gikk p barneskolen, og jeg hadde levende dukke. Han hoppet selv oppi dukkevogna, og la seg. Det var ikke snakk om at jeg skulle g tur med dukkevogn med dukke i. Der var det han som skulle ligge  :) 

Etterhvert begynte han ogs flge meg til skolen, og komme meg i mte da jeg gikk hjem. Det hendte jeg tok en litt annen vei, og da ble det dobbel tur, for jeg mtte nesten helt ned igjen p skolen hente han. Greit det kun var ca 1 km! 

Da vi flyttet, var han blitt en godt voksen katt, 9-9,5 r, og vi flyttet ikke veldig langt, s han gikk "hjem" flere ganger. Heldigvis hadde vi grei kontakt med de som kjpte det gamle huset, s de ringte oss nr han kom, s da var det bare for meg g hente han. Jeg gikk ogs innom der nr jeg gikk hjem fra skolen, for han var stort sett der likevel. Men han fulgte etter meg, og ventet til og med p nr vi mtte over vegen. 

Men en dag var han ikke der! Han var heller ikke hjemme! Jeg var bekymret, for han var alltid enten hjemme eller ved det gamle huset nr jeg var ferdig p skolen. Og litt utp ettermiddagen kom det to damer ringte p. De hadde funnet en katt i grfta, og spurt nrmeste hus som visste at vi hadde en svart og hvit katt. Mamma og stefaren min gikk for se, jeg fikk ikke lov vre med, men jeg visste at det var Lurifax. Jeg bare visste det! Min beste venn var dd.. Men han har holdt ye med meg, for det har hendt at jeg har sett en blurrete svart og hvit katt. Spesielt nr 2 av vre senere katter ble syke. Han var der for passe p de, og jeg flte at det var et tegn p at jeg mtte forberede meg p det verste. Da begge to var dde, s forsvant han. Etter det har vi ikke hatt syke katter, s jeg har heller ikke sett han, men det hender jeg hrer det tasser over gulvet nr ingen mine nvrende katter er i nrheten, og jeg har kjent at noen har strket seg inntil beinet mitt, uten at det har vrt en katt i nrheten.. 

Pusifer!

Pusifer kom inn i livet mitt en vinterdag i 2010. Han var bitteliten, og bare helt skjnn! 



Han var ikke spesielt glad i meg allerede frste dagen. Han ble bilsjuk,og mtte derfor dusjes allerede frste kvelden han var hos oss. S han gjemte seg i flere timer under sofaen etterp, og ville ikke ha mat engang, enda jeg hadde kjpt vtfr til han. 

Men etterhvert kom han, snikende oppi sofaen og skulle ligge mellom meg og mim eks-samboer. Der l han resten av kvelden, og ble med i senga da vi gikk la oss.

 

 

 

 

 

Pusifer viste seg vre en rampekatt. Vi brukte litt tid p komme p et passende navn til han, og vi var innom ganske mange. Fr jeg bare kalte han Pusifer (som i Lucifer), og snn ble det! Det var et passende navn til en rampete katt! 

Noen eksempler p dette er at han rotet utover papirer, plastposer og leker, og ettersom vi kun leide og hadde en ganske trafikkert veg utenfor, skulle han vre innekatt hvertfall mens vi bodde der. Vi hadde vindu i stuen som vi kunne selv bestemme hvor mye som skulle st oppe, s vi satte det ikke opp mer enn at vi visste at han ikke kom seg ut, men hva gjorde han? Plutselig sto han midte ute p plena! Vi hadde ogs en verandadr hvis jeg prvde alt mulig rart stenge igjen for. Myggnetting, trkestativ, kasser langt oppover osv, men katten kom seg ut uansett!! Han var en kreativ katt, og det viste han da han ville inn igjen, for plutselig knekker samboeren min ut i latter. Da har vi katt midt opp vindu!!! 

                                                                              

 

Vi skaffet oss et husdyr til. Et lite hamster som fikk navnet Maxine. Dette var jo SVRT interessant for den unge katten vr, og han gikk ikke fra buret i det hele tatt, annet enn nr hun sov. Da kunne han sove selv, men s fort hun laget en lyd s var han p pletten ved buret. 

                                                           

Da vi mtte avlive Maxine grunnet byll p kinnet, s satt likevel Pusifer ved siden av det tomme buret, og det virket som han srget i flere dager fr han skjnte at hun ikke kom tilbake. 

 

Flytte!

Da vi skulle flytte, fant vi ingen leilighet hvor vi kunne ta med oss Pusifer. Jeg var livredd for at jeg mtte gi han fra meg. Vi hadde blitt s gode venner, og jeg ville virkelig ikke gi slipp p han. Jeg snakket med mamma om det, og begynte grte. Hun sa vi kunne prve ha han hjemme hos de, selv om de hadde 2 katter fra fr av. Mot at vi selvsagt betalte om han mtte til veterinr osv. S da var det bare kjre han dit. Jeg begynte tidlig, tok han med meg nr jeg likevel skulle besk mamma. Ofte mtte han dusje bde der og da vi kom hjem igjen. Han ble s bilsjuk, at til slutt ville jeg ikke ha han med, for han var ikke helt seg selv flere timer etterp. Men det gikk forsvidt bra. Jeg tenkte aldri at han skulle bli bestekompis med noen av mamma sine katter. Det skjedde heller aldri, men det gikk bra, og han ble tillatt i huset hvertfall. Jeg ble kjempeglad! Jeg slapp gi han fra meg, og kunne se han ofte som mulig! 

Etterhvert flyttet jeg ogs hjem, for det ble slutt med min samboer. Da hadde jeg plutselig katt i senga i flere dager. Han virket glad for ha meg i samme hus igjen, hele tiden. Og han viste det, tydelig! Han kom meg i mte da jeg sto opp om morgenen, han kom meg i mte da jeg kom hjem, og han sov i sengen min flere dager. Til slutt mtte jeg bare si nei, for han er ikke en katt som skal ligge rolig i senga. Han skal helst vandre rundt bde i senga og resten av rommet, og det er desverre veldig forstyrrende nr du skal prve sove!! 

Etterhvert fikk jeg meg ny kjreste, og jeg fant meg leilighet. Et lite stykke unna, og jeg hadde ikke bil p den tiden, s jeg s ikke Pusifer s ofte som jeg gjerne ville! Jeg turde ikke ha med meg Pusifer, for han var n blitt vant til g ut og inn som han selv ville, og da jeg skaffet meg leilighet med en trafikkert veg som nrmeste nabo, med ganske mye tungtransport, s tok jeg ikke sjansen! Jeg ville ikke finne katten min flat utp vegen!! Derfor skaffet jeg meg en ny katt, ei lita frken som jeg lrte g i bnd. Pusifer var plutselig sur p meg, og hadde helst ikke s lyst til snakke med meg fordi det luktet annen katt! Jeg hadde ikke henne s lenge desverre. For jeg fikk meg ny kjreste, og var mye hos han. Derfor ble hun ofte alene hjemme, og jeg syns ikke det var rettferdig mot henne. S hun fikk flytte til en familie som bodde p grd, og de lovet meg at hun skulle fr det bra der. Jeg fikk ogs bilder av henne, og det s virkelig ut som hun trivdes i senga til datteren deres <3

Jeg og min nye kjreste flyttet sammen, en periode jeg gjerne vil glemme, men kommer alltid til huske. Vi flyttet til Lillehammer, fordi han skulle vre lrling der. Jeg var gravid og fikk problemer av diverse slag tidlig i svangerskapet. Fdselen var forholdsvis tff og det samme var barsel. Jeg var ekstremt sliten, og slet mye med at ungen min grt mye. Og plutselig ble han sjuk. Hjernebldning! Han ble plassert i beredskapshjem mens barnevernet og politiet etterforsket. De fant ingen annen lsning enn at det var min skyld.. Hva skulle jeg gjort lissom? Jeg er ikke person som kan skade verken min egen eller andre unger!!!!!! Jeg mistet omsorgen, og har ikke sett snnen min p snart 4 r  :( 

I den perioden flyttet jeg hjem igjen. Til trygghet hos mamma og stefaren min, og Pusifer. Igjen var han der for meg. Han passet p meg. kom meg i mte nr jeg sto opp, og kom hjem. Sov i senga og vi hadde det topp. Men plutselig mtte jeg bort. Jeg mtte vre i Oslo 1 r. Det ret var tft for meg, det var sjelden jeg fikk permisjon til reise hjem. Jeg fikk dra hjem til jul, hele 2 netter hjemme, og frste natta sov faktisk Pusifer i senga, hele natta gjennom! Han vekket meg riktignok p morgenen juleaften. Da fikk han litt mat, og vi koste oss i sofaen etterp. Da jeg mtte reise igjen 1. dag, nektet han komme. Han var totalt forsvunnet. Jeg m innrmme at jeg var litt lei meg, men jeg flte at han visste at jeg kom til vre borte lenge denne gangen ogs. 


Jula 2014 da jeg fikk permisjon til dra hjem <3

Da jeg endelig kunne f reise hjem, flytte hjem igjen for godt, var en gledens dag. Mamma kunne ikke kjre fort nok fra Oslo til Gjvik. Jeg skulle hjem til katten min!! Da vi endelig kom hjem, har jeg aldri sett den katten lpe s fort! Han sprintet bortover vegen hjemme da han s at jeg gikk ut av bilen. Han mjauet ikke, han hylte nesten!! 

 

Sammen for alltid!

Fra den dagen har vi holdt sammen. Jeg nekter flytte, hvertfall uten ta han med meg. Han er min aller beste venn. Han er p mange mter veldig lik min katt, Lurifax, men p MANGE mter ikke lik i det hele tatt. Han har en helt unik personlighet. Jeg elsker han over alt p jord. Det er et spesielt bnd mellom oss, bare ikke nr jeg m dusje han. Da er han ikke veldig glad i meg, og sker trst hos min bror i stedet. Han kan fint vre sur i flere timer etterp, og verken godbiter eller mat funker ;) 

 

Jeg er sikker p at han har seperasjonsangst. Han tler ikke at jeg er lenge borte. Og n, nr jeg har startet p kurs og er borte ca 6 timer hver dag, s er en krakilsk nr jeg kommer hjem. Jeg er rimelig sliten nr jeg kommer hjem, og han nekter g fra meg. Han ligger ved siden av p sofaen nr jeg sover. Han ligger ved siden av meg hele kvelden. Det er s vidt han kan g ut p do, eller p kjkkenet for spise litt. 

Han er virkelig her for passe p meg <3 

Du og jeg, Pusifer <3 

                                                

 

#Katt #kjledyr #Pusifer #Bestevenn



  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Gry

Gry

30, Gjvik

Bikket 30r, bor p Gjvik. Bor sammen med 2 katter (og min bror) og har den kuleste hesten p fr! Har ogs ALTFOR mange hobbyer og ENDA flere interessere ;)

Kategorier

Arkiv

hits